En nydelig sommerdag og jeg sitter ute med mitt nettbrett. For en gangs skyld, tar jeg meg god tid til å bla gjennom innleggene på Facebook. Mine øyne tar inn feriebilder fra solfylte strender på Thailand, imponerende fjell i Canada, inviterende svømmebassenger i Syden. Det tar ikke lang tid før tankene mine kobler seg på for alvor. “Kanskje vi burde valgt et mer eksotisk feriemål også”. “Eller ikke, alle i familien var jo enige om at hetebølgen vi opplevde i Nederland, var litt for mye av den gode varmen”. Så ser jeg noen fornøyde ansikter som nyter utsikten fra en fjelltopp som nettopp er beseiret. “Ja, det er jo mer fornuftig, en ferie i Norge med mye fysisk aktivitet i tillegg”. Jeg blar videre og leser noen spennende historier om en seiltur. “Vi må jo virkelig prøve oss på noen nye opplevelser også!”. Slik sitter jeg fanget i mitt tankespinn.


Plutselig kiler en lett sommerbris mitt kinn. Den fører med seg lukten fra mine villroser som jeg er så inderlig glad i. Jeg snur hodet og ser på dem. Sola lyser dem opp og gjør dem nesten gjennomsiktige. En sukk unnslipper, og kroppen min slapper av. Hendene mine får lyst til å tegne, og magen får lyst på noen usprøyta jordbær fra hagen.

Alt er allerede perfekt. Alt er allerede som det skal være. Jeg er allerede der jeg skal være nå. Jeg tegner, strek for strek. Jeg nyter sommeren, øyeblikk for øyeblikk.